Tonar og fargar har alltid vore med meg gjennom livet. Del av morsmjølka. Mine første songminne er fra godnattsangen Nu lukker seg mitt øye, til søndagsskolens Min båt er så liten. Den var favoritten; kunne nesten konkurrere ut O jul, med din glede. Eg har også gode kjensle til Dype stille, sterke milde guddomsord fra himmelhavn» Den var ofte avslutning av skuledage. Vi stod litt utålmodige, men andektige, gjennom alle tre versa. før kunne gå ut etter Fadervåret. og aldri har vel bøna vore inderlegare. Vi venta på å få kome ut…
Songar har blanda seg med fargar, meir og meir etter kvart som Mads Berg og Lars Søraas blei ein del av min identiet. Songstrofer set seg fast og mang ein akvarell snor seg ikring orda. I februar 2021 begynte eg å male meg gjennom sangskatten.
Lette bølge! når du blåner
gennemsiktig lys og klar,
himlens farveskjær du låner,
selv du ingen farve har;
himlen ei, kun himlens billed
hviler i din dype favn.
Aldri er din lengsel stillet,
den er evig som ditt savn.
Bølge! Når du klarest rinner,
synker himlen i ditt bad.
Akk! Din lengsel hjertet minner
om hva skjebnen skiller ad.
Hjerte, du bør ikke klage!
Selv naturen føler savn.
Trøst deg, hvis du har tilbaee
/: kun et billed og et navn. :/