Kategori: Kalenderblad

  • Eld ved kveld

    Eld ved kveld Etter kri­gen var det manko på myk­je. Mam­ma var glad for stof­flageret ho hadde frå før kri­gen. Ho hadde ein heil stuv med ull­stoff: tettvove, tjukt og gråbeige; ikkje akku­rat mi yndlings­farge! Mor sydde kjele­dress til meg og bukser og jakker til store­brørne mine. i minst tre omgan­gar. Vi var godt kled­de…

  • Denne vår sæle sommarljose natt

    Denne vår sæle sommarljose natt

    Denne vår sæle som­marljose natt No skrur eg tid­shjo­let 60 år tilbake i tid. Klok­ka er elleve på kvelden. Vi har pak­ka feriek­lær i Kadet­ten; godt med ull- og litt som­mark­lær i fall  tem­per­a­turen stig. Vi er litt nord for midten av Norge, i Brøs­tad­botn i Midt-Troms.  Vi har nett feira Jon­sok. Ein søring som…

  • Songen frå Bestemor

    Slik ei Beste­mor som mi…Ho stre­va trot­tigmed alle­hånde syslermann og gard og heimmed åtte søn­erSom pen­sjon­ist fla­gra hopå far­ga veng­jer…med nål og trådtryl­la ho fram dei finaste ros­erog ho feste songstro­fer til Songen hen­narfekk gyllen klangvendt mot him­me­leni glede og takk Eg hugsar det som det var i går. Ho hadde finkjolen på. Stof­fet var…

  • Handa hans far

    Handa hans far

    Eit syt­ti år gam­malt juleminne Det er første juledag for syt­ti år sidan. Små­jen­ta fekk vere med Papa på julebesøk til Beste­mor og Beste­far. Togreisa var fest! Frå vi stod på per­rongen og hørte toget tuta bor­tom svin­gen. Toget var Ver­den. Seks mil varte ho. I mitt minne varte ho ein heil dag. Det var…

  • Syrommet

    Syrommet

    Eitt rom var var­mare enn noko anna i barn­domsheimen. Her blei det fyrt i den vesle svarte omnen. Kvar ons­dag var spe­siell. Då kom Kristi. Eg ser henne for mitt indre auga… lita og god og rund. Ofte i blom­strete kjole, og med blom­strete forkle over. Det var ein eigen ro over henne, der ho…

  • Når englar stuper kråke

    Når englar stuper kråke

    Det var så skum­melt…Ein mista for eit øye­b­likk fot­feste og kon­troll… over tilveret. Men for kvart nytt kråkest­up blei fry­den over meistring større… No blei eg aldri nokon ver­dens­mester i turn. Det blei klart for meg i gym­ti­mane i første klasse på gym­naset. Den store skrekken for den him­mel­høge kassen sit enno i meg. Den…

  • Jublande glade med song…

    Jublande glade med song…

    Vi gjekk kring jule­treet Vi sang barn­lege julesongar som Jeg er så glad og Å jul, med din glede (utan kom­ma) og Glade jul… med ord som vi forsto. Men så var det slike som var meir vrange og vridne. Ein av dei den med «… så har han oss forvervet…» Kan­skje det skulle vere…

  • Saman med adelen

    Saman med adelen

    Songlaget – i år som i alle år – syng jula inn for dei gam­le. Som vi stod der og sang Å kom, la oss følge stjer­nen i det høye undra eg meg over kven «dei gam­le» er. Eg talde fem «gam­le» songlagssongarar blant pub­likum. Det er ikkje lenge sidan dei song med oss i…

  • Undring under stjerner

    Undring under stjerner

    Han måtte gje opp, Abra­ham også, då han skulle prøve å tel­je stjernene. Fram­føre eit nytt milen­ni­um. Ei hend­ing frå 1999 kjem fram i min­net. Eg stod med barn og barnebarn på veran­daen på hyt­ta. Høgt til fjells i frost og kni­trande snøst­jer­nes­nø. Him­me­len var klar og mørk og stjernestrødd. Nokre sterke og klare. Innimel­lom…

  • Når våren ånder på li og fjell

    Når våren ånder på li og fjell

    Kva for årstid ligg ditt hjarte nærast? Det er like umo­ge­leg å svare på det, som å svare på kva for eitt av bar­na dine elskar du høgast. Våren er yndlin­gen, men våren er ein lur­ing. Han kan vere kald eller varm, kort eller sang… Det beste er å ha han inn­for bringa, då gjev…