Blog

  • Vintertonar i snøen

    Vintertonar i snøen

    Har du nokon gong gått på ski inn i ein tett granskog? Helst i skum­ringa. Snø­tunge grein­er drys­sar snø over deg når du kjem bor­ti dei. Då kan vi høyre tonar. Tonane frå slik klimpring er som dei dju­paste tonar du finn på bassen. Med sor­din som dem­par klan­gen. Eg har gått gjen­nom ein slik

    Les vidare

  • Saman med adelen

    Saman med adelen

    Songlaget – i år som i alle år – syng jula inn for dei gam­le. Som vi stod der og sang Å kom, la oss følge stjer­nen i det høye undra eg meg over kven «dei gam­le» er. Eg talde fem «gam­le» songlagssongarar blant pub­likum. Det er ikkje lenge sidan dei song med oss i

    Les vidare

  • Undring under stjerner

    Undring under stjerner

    Han måtte gje opp, Abra­ham også, då han skulle prøve å tel­je stjernene. Fram­føre eit nytt milen­ni­um. Ei hend­ing frå 1999 kjem fram i min­net. Eg stod med barn og barnebarn på veran­daen på hyt­ta. Høgt til fjells i frost og kni­trande snøst­jer­nes­nø. Him­me­len var klar og mørk og stjernestrødd. Nokre sterke og klare. Innimel­lom

    Les vidare

  • Når våren ånder på li og fjell

    Når våren ånder på li og fjell

    Kva for årstid ligg ditt hjarte nærast? Det er like umo­ge­leg å svare på det, som å svare på kva for eitt av bar­na dine elskar du høgast. Våren er yndlin­gen, men våren er ein lur­ing. Han kan vere kald eller varm, kort eller sang… Det beste er å ha han inn­for bringa, då gjev

    Les vidare

  • Lette bølge

    Lette bølge

    Tonar og far­gar har alltid vore med meg gjen­nom livet. Del av morsmjøl­ka. Mine første song­minne er fra god­nattsan­gen Nu lukker seg mitt øye, til søndagsskolens Min båt er så liten. Den var favorit­ten; kunne nesten konkur­rere ut O jul, med din glede. Eg har også gode kjensle til Dype stille, sterke milde gud­dom­sord fra

    Les vidare

  • 9 desember

    9 desember

    78 gonger har eg levd i denne datoen! Kvar og ein av dei har vore merkeda­gar i livet mitt. Men å hugse kva som skjed­de 9. desem­ber 1955, veit eg ikkje. Sannsyn­legvis var eg i gang med nedtellinga til julaf­tan. Tida gjekk så ulide­leg langsamt. Eg hadde fullt over­syn over pakkane som kom i posten.

    Les vidare